Det startet i det små
I 2021 satte BEWI ut en container hvor naboer kunne levere EPS (isopor). Fem år senere har bedriften et komplett gjenvinningsanlegg midt inne i fabrikken på Gressvik i Fredrikstad.
– Vi begynte helt enkelt i 2021 med en container hvor naboer kunne levere EPS. Volumene var små, men det ga oss viktig innsikt, sier produksjonsdirektør Jon Arild Karlsen i BEWI.
I dag kan materialer som tidligere kunne blitt sendt til forbrenning eller ut av landet, gjenvinnes lokalt og gå direkte inn som råvare i nye isolasjonsprodukter.
– Hvorfor skal EPS fraktes ut av landet for å få nytt liv? Når vi gjenvinner lokalt, reduserer vi både transport, utslipp og unødvendige flaskehalser, sier administrerende direktør Jens Christian Hernes i BEWI Insulation Norge.
Fra 20 til 55 prosent
BEWI har investert betydelig i maskiner og utstyr for gjenvinning. Samtidig har det vært nødvendig å bygge kompetansen som trengs for å ta teknologien i bruk og utvikle produksjonen videre.
Østfold fylkeskommune har derfor bidratt med 340 000 kroner til bedriftsintern opplæring knyttet til satsingen.
Ansatte innen blant annet produksjon, teknisk avdeling, gjenvinning, innsamling og ledelse har fått opplæring.
Samtidig har andelen gjenvunnet materiale i BEWIs XPS-produkt økt fra 20 til 55 prosent. Det innebærer at fabrikken bruker rundt 3 600 tonn gjenvunnet materiale i året.
Produksjonsteknikken er også utviklet slik at ekstern EPS kan tas inn og brukes som råvare i egen produksjon.
– Materialet sorteres, kvernes og renses. Deretter går det direkte inn i produksjonen av nye produkter som Terra XPS og GreenLine EPS, forklarer Karlsen.
Vil hente inn mer EPS
I 2025 tok BEWI imot 54 tonn EPS fra eksterne aktører. Hittil i 2026 har ytterligere 49 tonn kommet inn fra ti forskjellige leverandører. Ambisjonene fremover er langt større.
Det nye anlegget kan skaleres opp, og BEWI har satt seg som mål å komme opp i 1 000 tonn gjenvunnet EPS årlig.
En av utfordringene er at EPS tar stor plass og dermed kan være krevende å transportere. BEWI har derfor investert i to komprimatorer som kan plasseres hos leverandører. Når materialet komprimeres før transport, kan langt mer fraktes på hver tur.
Kompetansen må følge investeringene
En viktig erfaring fra satsingen i Fredrikstad er at det ikke holder å investere i maskiner og teknologi. Bedriften må samtidig ha medarbeidere med kompetansen som trengs for å utnytte mulighetene.
BEWI trekker blant annet frem mer effektiv håndtering av materialer og avfall, bedre etterlevelse av miljøkrav og økt kvalitet i interne prosesser som resultater av kompetansearbeidet.
Satsingen har også gitt effekter som ikke var planlagt fra starten. Mengden restavfall fra egen virksomhet er redusert, samtidig som kildesorteringen har økt. Nå ønsker bedriften å bygge kompetansen videre. Én medarbeider er allerede i gang med fagbrev i gjenvinningsfaget. Neste steg er å søke om å bli godkjent lærebedrift, slik at flere medarbeidere kan ta fagbrev.
Dette kan andre bedrifter lære av BEWI:
- Erfaringene fra Fredrikstad viser betydningen av å se investeringer i teknologi og mennesker i sammenheng.
- BEWI trekker særlig frem tett samarbeid med maskinleverandører og aktører som leverer EPS som viktig. Tilbakemeldinger underveis har gitt kunnskap som har påvirket tekniske valg og løsningene som er utviklet.
- Også internt har bred involvering vært viktig. Ansatte fra flere deler av virksomheten har fått opplæring og vært involvert i utviklingen.
- For andre virksomheter som skal gjennom en lignende omstilling, kan erfaringene oppsummeres ganske enkelt: Invester i kompetansen samtidig som dere investerer i teknologien. Involver de ansatte, samarbeid med andre og vær forberedt på å teste og justere underveis.
Fra avfall til ny råvare på samme sted
BEWI vil nå få mer EPS inn til Fredrikstad og øke mengden som gjenvinnes. For Hernes handler satsingen også om å beholde ressursene lokalt.
– Når vi gjenvinner lokalt, reduserer vi både transport, utslipp og unødvendige flaskehalser. Samtidig sikrer vi at norske ressurser blir til nye norske produkter.
For Østfold fylkeskommune er satsingen et konkret eksempel på hvordan støtte til kompetanseutvikling kan spille sammen med bedriftenes egne investeringer og bidra til omstilling i eksisterende industri.
For skal mer av det vi i dag betrakter som avfall bli råvare for nye produkter, trengs både teknologi, samarbeid og folk som vet hvordan mulighetene skal brukes.